Om jeg skulle skrevet et slagord for Amasonas saa maatte det ha hoert slik ut:
The Amazon Forrest - You thought you had seen it all
Til aa bare vaere 17 aar har jeg sett mye og opplevd mye. Jeg har vaert i Auschwitz i Polen, bodd en uke i Frankrike, jeg har badet i Mexico-gulfen, jeg har tatt t-bane i New York og kjoert fra Soegne til Ulsteinvik paa 15 timer. Men det stoerste kicket jeg kan huske aa ha opplevd er aa gaa gjennom en stummende moerk regnskog med bare en lommelykt aa foelge etter. Aa hoere lyder i skogen man ikke visste hva var. Aa vente paa at pirayaer skal bite paa kroken. Aa svoemme om kapp med rosa delfiner og aa ta et stup uti elva med en regnbue i bakgrunnen som strekker seg over hele himmelen. Litt som i Disney-filmer!
Turen var bokstavlig talt fylt med blod, svette og taarer og jeg fikk moete igjen gamle kjente og nye herlige mennesker. Noe av det deiligste jeg opplevde var fred og ro. Mange voksne (saerlig tenaaringsforeldrene) vil vel si at 50 ungdommer paa tur vil vaere et mareritt men hu hei saa greie vi var. Det var helt rolig. Ingen lyder. Ingen mopeder eller fester som holdt med vaaken. Jeg trengte ikke tenke paa ting jeg maatte gjoere eller kjoepe eller steder jeg maatte dra. Jeg trengte ikke bekymre meg for stand-up manus, Framnes papirer eller farlige voldteksmenn paa gata. Vi bodde paa en baat i 5 dager. Hvilken fred. Aa ikke ha noenting aa tenke paa. Man slipper teknologi og alt mulig annet som gjoer hverdagen mer komplisert. Jeg satt i en hengekoeye paa elvebaat midt utpaa Rio Negro aa spilte gitar. Jeg kan ikke huske sist hvilepulsen min var saa lav. Den dagen glemmer jeg aldri!
16 til 24 Mai var jeg i Amasonas sammen med over 50 andre studenter og ledere. Vi var innom baade 5 stjerners hoteller, moteller, baat og kano. Det ene bedre enn det andre. Jeg skrev dagbok for turen, hver dag og jeg vil derfor legge ut et innlegg for hver dag som en kalender paa en maate. I og med at jeg ikke har saa mye tid igjen og ogsaa mye annet jeg har lyst aa fortelle, legger jeg ut to dager om gangen. Saa slipper jo ogsaa dere aa vente saa mye.
Bildene varier veldig i kvalitet grunnet kameraet mitt som synger paa sitt siste vers. Blitz, lys, moerke, bevegelser har ogsaa mye aa si og naa som jeg kom hjem aa saa dem var det mange pene bilder som var blitt oedelagt av daarlig teknologi. Men men. I hodet mitt er minnene ihverfall helt klare og det er det som er viktigst. Her kommer dagboken fra Amasonas ekspedisjonen 2009!
Loerdag 16.Mai
Jeg er troett, klokka er 02.00 og jeg maa legge meg. Det virker som evigheter siden jeg dro fra Montes Claros. I gaar kveld kjoerte naboen meg til busstasjonen halv 8. José var ogsaa med. Jeg tok bussen til Belo Horizonte og var framme ca 04.00. Der tok Belo Brasil (Mariana) meg imot og vi tok taxi og buss til flyplassen Confins. 
Derfra gikk flyet mitt klokken 07.30. 
Det var ganske kjedelig og lenge og vente. Rart jeg ikke traakket hull i gulvet til slutt. Jeg maatte mellomlande i Brasilia og der skulle jeg bytte fly. Det gikk ganske fort igrunn.Ogsaa fant jeg en dal andre utvekslingstudenter. Eller rettere sagt, de fant meg. Paa flyet til Manaus sov jeg mye. Jeg proevde ikke engang. Bare slukna i et kjoer. Derfor gikk jeg jo glipp av all maten. Kjipt! Ca klokka 13.00 landet vi i Manaus. Et par hadde allerede landet. Vi ventet og ventet paa at alle skulle komme. Jeg fant Tabita og sammen med Tahoma og Jeanine, spiste vi. Ikke lenge etter gikk bussen til hotellet og der ble vi alle fordelt paa rom. Jeg kom sammen med tre kjekke jenter, Anna, Anna og Barbara. Vi hadde det goey! Klokka 7 var det middag og ingen av oss hadde spist et skikkelig maaltid paa 24 timer saa vi heiv innpaa. Morsomt ble det da vi skulle plukke dessert. Vi fire jentene paa bordet (Tuva, Tabita, Anna og meg) hadde en middagstallerken hver som vi fylte med dessert av alle slag. Litt flaut naar vi kom baerende paa hele bufféen til bordet vaart, men det er jo dumt med rester. Rett etter vi alle var ferdig, samlet vi oss i et moeterom for litt orientering. Det var Bernardo (lederen for turen) som snakket. Han snakket om alt vi kom til aa oppleve og se og mye goey. Det fikk fram en gnist i oss alle. Vi fikk ogsaa utdelt vaare superkule tur-skjorter. Til slutt skulle Wilson si noen ord. 
Amasonas ekspert og journalist. Saa fikk vi alle utdelt boken hans og han signerte min. Vi fikk en times fri foer vi alle maatte ut i bussen klokken 23.oo. Vi skulle paa fest. En skikkelig Manaus fest. Litt saann karneval aktig. "Saa lenge jeg slipper aa danse, blir dette bra," tenkte jeg. Men vi danset og ble ordentlig svette alle sammen. Det var en ordentlig toppers kveld.Naa slukner jeg. Natta!
Soendag 17.Mai *Hipp*Hipp*
En 17.Mai jeg aldri har sett maken til. Vi stod opp fra vaare deilige senger 
klokka 08.00 og alle fire var ferdige aa dusje 1 time senere. Hoerer jeg applaus? Vi fikk oss den beste frokosten jeg har faatt i meg noen gang. Hvert rom sjekket ut og vi kom oss i bussen. Vi var foerst innom teateret i Manaus. Et praktfullt palass som fikk Grieghallen til aa se ut som et skur. Vi fikk en guidet tur gjennom byen, riktignok i gjennom bussvinduet men vi hadde jo air condition. Senere var vi innom naturvitenskapelig museum og saa stygge fisker, pene sommerfugler og digre edderkopper. Vi kjoerte til slutt innnom kjoepesenteret siden alle trengte diverse. Saerlig lommelykter! hehe(internt).Det tok oss alle 1 time aa finne en minibank som tok kortene vaare men vi klarte det til slutt.Troette og svette kom vi oss ut til bussen hvor to og en halv times tur opp til byen Presidente Figueirdo, ventet. Ca halv 8 var vi der og vi fikk en times tid aa tilpasse oss rommet foer middag. Rommet vaart var varmt. Og fullt av gresshopper. Og doen var tett. Ellers var vi veldig fornoeyde. Middag var godt. Det hadde jo gaatt nesten 6 timer uten mat. Paa kveldstid samlet vi oss ved bassenget og hoerte paa Bernardo og de to guidene Edilson og Jostafa som snakket om alle de forferdelige dyrene vi kunne moete paa. De fortalte historier om anakondaer, jaguarer og indianere. Ikke at de er dyr, men...farlige paa sin maate. Vi ble nervoese hele gjengen. Vi fikk hoere en del om indianerene (som vi forresten skal besoeke) og de er interessante. Etter vi sa god natt ble et par av oss sittende igjen aa prate med lederen Rafael og en del folk fra New Zealand og Australia. Det var herlig aa faa praktisert litt engelsk. Naa er klokka 1 og jeg stuper. Jeg tror jeg skal opp klokka halv 6 for aa bade. Blir bra! God natt!
Heia Norge! ;)
(PS: Tabita og Tuva og jeg gaulte paa 'Ja vi elsker' paa bussen. Nasjonalister altsaa!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar