Klokka 23:45 kom jeg inn doera i gaar etter over 24 timers reising fra Rio Negro.
PC vaar hjemme har faatt svineinfluensa saa det gaar nok litt lenger foer det blir oppdattering og bilder igjen.
Terningkast 7, pappa!
Jeg badet med rosa delfiner og overlevnde malaria.
Jeg er Iniana Jones!
I mellomtiden maa dere lese dette: http://www.facebook.com/ext/share.php?sid=86388053406&h=FqEt5&u=LRfWB&ref=mf
Jeg har verdens kuleste lillebror! :)
Ha en flott onsdag/tirsdag! ;)
tirsdag 26. mai 2009
mandag 11. mai 2009
Jeg spiller gitar!
Hver torsdag og fredag morgen drar jeg meg ned til musikkskolen som heter Harmonia. Halv 11 paa torsdager og 8 paa fredager. Helt siden september. Timene jeg faar jeg av min laerer Renan som er veldig dyktig og har 2 meter langt haar. Han kan alt! Rett og slett. Han er et geni med underarmer fulle av blodaarer og ekstremt lange fingre. Jeg er stikk motsatt noe som fortsatt byr paa problemer. Han har laert meg mange flotte sanger, blant annet Stairway to heaven, Wish you were here, Drive, Bubbly, Behind Blue Eyes og mange mange akkorder. Jeg syns ikke det er saa viktig for meg aa kunne mange sanger. Det at jeg kan mange akkorder er mye goeyere 
for da kan jeg snekre mine egne sanger. Paa skolen skriver jeg tekst og naar jeg kommer hjem, setter jeg meg ned med gitaren for aa proeve aa faa det til aa gaa opp. Hvis det viser seg at teksten ikke var det helt store, stryker jeg alt og begynner paa nytt neste dag. "Og saann gaar nu dagan...!" Paa gitaren min har jeg skrevet 3 sanger hittil. De ligger alle paa youtube:Kristine Hope - Makes me blue
Kristine Hope - Beautiful Day
Kristine Hope - You make my day
Enjoy!
lørdag 9. mai 2009
Den syvende dagen hvilte Gud. Den sjette dagen hvilte Kristine.
Det er loerdag klokken er 22.32 og jeg burde kanskje vaert ut aa gjort mye dumt og pinlig slik som mange andre paa min alder gjoer paa denne tiden av uka, men istedet lager jeg kaffi og hoerer nydelige toner fra Ingrid Michaelson (favoritten er Morning Lullabies). Jeg har sett fem Friends episoder i dag og skrevet ferdig 2/3 av en sang som etter planen blir ferdig i natt. Bruno er paa kino med Rafaela og de gamle i huset sitter nede paa kjoekkenet og spiser noe som lukter ganske tvilsomt. I dag har jeg ogsaa sett ferdig den franske filmen 'Le Fabuleux Destin d'Amélie Poulain'. Jeg maa si jeg er meget fornoeyd med egen innsats ettersom jeg saa filmen paa fransk med portugisisk tekst. I gaar spanderte jeg paa meg en bukse i og med at jeg ikke har vaert i besittelse av slik luksus paa over 10 mnd og dessuten begynner det aa bli kaldt. Veldig happy fornoeyd!
Om 6 dager baerer det av til Universets stoerste regnskog og jeg maa si jeg gleder meg. Om jeg skulle peke paa noe negativt maa det vaere det hinsides insektlivet vi treffer paa. Det blir nok en 10 liters boette med myggolje per hode. En opplevelse rett og slett!
Da jeg tidligere i kveld stod paa kjoekkenet og lagde min porsjon med kaffe (noe jeg gjoer hver loerdag) stod jeg aa gaulte paa Jamie Cullum - Everlasting Love da Daniel og tre kompiser plutselig kom inn paa kjoekkenet bak meg. Flaut men slikt maa man regne med innimellom. Som Pink sier: "I just choose to laugh."
Forresten er folk forkjoela hjemme hos oss naa. Host og hark hele veien. Bruno var foerstemann og han klarte raskt aa opparbeide tidenes mest sexy stemme ifoelge hans kjaereste. Jeg er sterkt uenig. Tett etter Bruno fulgte Marcia og Alessandra og naa har jeg ogsaa begynt aa nyse. Heldigvis har jeg den varme gode buksa mi!
Oppropos nysing, saa jeg i dagens utgave av vg.no at svineinfluensa naa er paavist i Norge. Jeg tror vi alle tenker at "dette ikke er farlig", "jeg blir ikke smittet", "dette gaar snart over" og "la oss ikke bli revet med." Likevel tror jeg vi alle har en liten bekymrings-klump langt langt nedi magen ett sted for 100% sikre kan ingen vaere. Det er av og til vanskelig aa tro paa alt VG sier men at de tuller med frykten vaar er jo bare utrolig lite kjekt. Jeg har tullet med Framneselever om at hvis viruset naar skolen ryker det 250 stykker i og med at alle bor saa tett.
Men det tror jeg ikke. Disse to tilfellene som er paavist er i Oslo og Skien og det er jo fryktelig fryktelig langt fra Framnes. For min del er min klump bitte litt stoerre enn deres. I dagens utgave av Estado de Minas (staten Minas Gerais' tidskrift) kom det fram at det fins hele 14 mistekte tilfeller av viruset i Brasil. 3 av dem er her i Minas Gerais, 6 i Sao Paolo, 4 i Rio de Janeiro og 1 i Espirito Santos. Viruset kom til landet fra USA (takk for det) for bare noen dager siden. Utvekslingstudentene i Mexico har allerede blitt evakuert. Stakkar folk. Kjipt aa bryte, men det ble jo noedvendig. Jeg tror ikke det gaar saa langt at vi her i Brasil kommer til aa bryte. Dessuten er det ikke mer enn halvannen mnd igjen. Vi tar det med ro. Det boer dere i Norge ogsaa gjoere. Saa lenge man vasker hendene flere ganger for dagen og ikke drar til Amerika saa gaar det bra.
Som en liten oppfoelger til mitt forrige innlegg hvor jeg nevner at jeg har en "loepesperre" kan jeg nevne at jeg paa onsdagens trening ble daarlig og maatte bryte da alt blodet forsvant fra hodet mitt. Jeg trener i et studio hver tirsdag og onsdag morgen og paa onsdag gikk det galt. Treningen gikk forsaavidt slik den skulle. Jeg gikk fra oevelse til oevelse og telte til 20 om igjen og om igjen. De forskjellene oevelsene var ikke mer belastende enn de alltid har vaert eller skal vaere, men da det naermet seg slutten og jeg bare hadde mine 20 minutter igjen med tredemoella maatte jeg sette meg. Jeg stod med en manual i hver haand og maatte legge de fra meg og sette meg. Jeg la hodet mellom beina og ventet paa at blodet skulle komme opp til hjernen. Treneren min dreiv aa klaup meg i hodebunnen for aa hjelpe til, men det funka vel heller daarlig. Jeg ble braatt kvalm og jeg sjanglet meg til badet, men det viste seg at det ikke ble noedvendig. Jeg laaste doera og ble likevel liggende paa det kjoelige flisgulvet. Da jeg kom tilbake ble jeg bedt om aa ligge ned. Siden jeg egentlig ikke ble noe bedre, kjoerte treneren min meg hjem. Men jeg har i hvertfall gaatt opp 5 kilo i benkpress og det er jo det viktigste.
Sist jeg ble daarlig av aa trene var paa fotballtrening i USA og jeg laa med en is-pose paa pannen bak maalet. Jeg tror nok ikke jeg er overtrent. Tvert i mot har t-skjortene mine blitt litt trangere dette aaret. Men kombinasjonen varme, intens trening og tidlig paa morgenen har nok litt aa si. Jeg har det bra naa og for aa avslutte maa jeg si at jeg har oekt vekten i samtlige oevelser flere ganger, aaret gjennom. Jeg er altsaa en del sterkere enn da jeg ankom men jeg er fortsatt fortsatt like brei og ganske frustrert.
Til slutt vil jeg dedikere et avsnitt til min helt Jamie Cullum. For 3 aar siden kjoepte pappa CDen hans 'Twentysomething' som vi hadde i bilen vaar i lange tider og det bidro til langt kjekkere bilturer med herlig jazz og allsang som sprengte alle grenser. Jeg legger ut noen av mine favoritter her.
Ha en fortsatt jazzy helg!
Jamie Cullum - But for now
Jamie Cullum - Blame it on my youth
Jamie Cullum - All at sea
Jamie Cullum - What a difference a day made
Jamie Cullum - Twentysomething
Jamie Cullum - These are the days
Og alle burde hoere naar han synger SexyBack
Om 6 dager baerer det av til Universets stoerste regnskog og jeg maa si jeg gleder meg. Om jeg skulle peke paa noe negativt maa det vaere det hinsides insektlivet vi treffer paa. Det blir nok en 10 liters boette med myggolje per hode. En opplevelse rett og slett!
Da jeg tidligere i kveld stod paa kjoekkenet og lagde min porsjon med kaffe (noe jeg gjoer hver loerdag) stod jeg aa gaulte paa Jamie Cullum - Everlasting Love da Daniel og tre kompiser plutselig kom inn paa kjoekkenet bak meg. Flaut men slikt maa man regne med innimellom. Som Pink sier: "I just choose to laugh."
Forresten er folk forkjoela hjemme hos oss naa. Host og hark hele veien. Bruno var foerstemann og han klarte raskt aa opparbeide tidenes mest sexy stemme ifoelge hans kjaereste. Jeg er sterkt uenig. Tett etter Bruno fulgte Marcia og Alessandra og naa har jeg ogsaa begynt aa nyse. Heldigvis har jeg den varme gode buksa mi!
Oppropos nysing, saa jeg i dagens utgave av vg.no at svineinfluensa naa er paavist i Norge. Jeg tror vi alle tenker at "dette ikke er farlig", "jeg blir ikke smittet", "dette gaar snart over" og "la oss ikke bli revet med." Likevel tror jeg vi alle har en liten bekymrings-klump langt langt nedi magen ett sted for 100% sikre kan ingen vaere. Det er av og til vanskelig aa tro paa alt VG sier men at de tuller med frykten vaar er jo bare utrolig lite kjekt. Jeg har tullet med Framneselever om at hvis viruset naar skolen ryker det 250 stykker i og med at alle bor saa tett.
Men det tror jeg ikke. Disse to tilfellene som er paavist er i Oslo og Skien og det er jo fryktelig fryktelig langt fra Framnes. For min del er min klump bitte litt stoerre enn deres. I dagens utgave av Estado de Minas (staten Minas Gerais' tidskrift) kom det fram at det fins hele 14 mistekte tilfeller av viruset i Brasil. 3 av dem er her i Minas Gerais, 6 i Sao Paolo, 4 i Rio de Janeiro og 1 i Espirito Santos. Viruset kom til landet fra USA (takk for det) for bare noen dager siden. Utvekslingstudentene i Mexico har allerede blitt evakuert. Stakkar folk. Kjipt aa bryte, men det ble jo noedvendig. Jeg tror ikke det gaar saa langt at vi her i Brasil kommer til aa bryte. Dessuten er det ikke mer enn halvannen mnd igjen. Vi tar det med ro. Det boer dere i Norge ogsaa gjoere. Saa lenge man vasker hendene flere ganger for dagen og ikke drar til Amerika saa gaar det bra.Som en liten oppfoelger til mitt forrige innlegg hvor jeg nevner at jeg har en "loepesperre" kan jeg nevne at jeg paa onsdagens trening ble daarlig og maatte bryte da alt blodet forsvant fra hodet mitt. Jeg trener i et studio hver tirsdag og onsdag morgen og paa onsdag gikk det galt. Treningen gikk forsaavidt slik den skulle. Jeg gikk fra oevelse til oevelse og telte til 20 om igjen og om igjen. De forskjellene oevelsene var ikke mer belastende enn de alltid har vaert eller skal vaere, men da det naermet seg slutten og jeg bare hadde mine 20 minutter igjen med tredemoella maatte jeg sette meg. Jeg stod med en manual i hver haand og maatte legge de fra meg og sette meg. Jeg la hodet mellom beina og ventet paa at blodet skulle komme opp til hjernen. Treneren min dreiv aa klaup meg i hodebunnen for aa hjelpe til, men det funka vel heller daarlig. Jeg ble braatt kvalm og jeg sjanglet meg til badet, men det viste seg at det ikke ble noedvendig. Jeg laaste doera og ble likevel liggende paa det kjoelige flisgulvet. Da jeg kom tilbake ble jeg bedt om aa ligge ned. Siden jeg egentlig ikke ble noe bedre, kjoerte treneren min meg hjem. Men jeg har i hvertfall gaatt opp 5 kilo i benkpress og det er jo det viktigste.
Sist jeg ble daarlig av aa trene var paa fotballtrening i USA og jeg laa med en is-pose paa pannen bak maalet. Jeg tror nok ikke jeg er overtrent. Tvert i mot har t-skjortene mine blitt litt trangere dette aaret. Men kombinasjonen varme, intens trening og tidlig paa morgenen har nok litt aa si. Jeg har det bra naa og for aa avslutte maa jeg si at jeg har oekt vekten i samtlige oevelser flere ganger, aaret gjennom. Jeg er altsaa en del sterkere enn da jeg ankom men jeg er fortsatt fortsatt like brei og ganske frustrert.
Til slutt vil jeg dedikere et avsnitt til min helt Jamie Cullum. For 3 aar siden kjoepte pappa CDen hans 'Twentysomething' som vi hadde i bilen vaar i lange tider og det bidro til langt kjekkere bilturer med herlig jazz og allsang som sprengte alle grenser. Jeg legger ut noen av mine favoritter her.
Ha en fortsatt jazzy helg!
Jamie Cullum - But for now
Jamie Cullum - Blame it on my youth
Jamie Cullum - All at sea
Jamie Cullum - What a difference a day made
Jamie Cullum - Twentysomething
Jamie Cullum - These are the days
Og alle burde hoere naar han synger SexyBack
tirsdag 5. mai 2009
"Me spele Kristine mot resten då!!"
Da taper jeg. Uten tvil. Spoer du meg er det ikke tall som redder verden, det er bokstaver og ord og samtaler. Det verste er jo om man skulle finne paa aa blande bokstaver og tall sammen. Da blir jo verden helt forvirra og opp ned. Paa denne maaten kom jeg fram til at realfag er roten til alt vondt.Jeg har ogsaa en teori om hvorfor jeg ikke kan realfag. Jeg har aldri i mitt liv gaatt i sjette klasse. Det er store sjangser for at jeg det aaret mistet veldig mye grunnleggende matematikk som rett og slett oedela alle mine fremtidige muligheter for aa studere biologi. Kanskje litt tynn forklaring?
No e da jo mykje anna paa skulen eg som regel faar til. Engelsk, geografi, historie og gym for eksempel. Og da fins dei elevane so ikkje faar te dei fagena i da heile tatt. Som skulke dei dagane me har gym eller kjeme med unnskyldninga for aa sleppe proeve. Men saa er de kjempe gode i realfag. Co2 i tredje pluss x minus 3 opphoeyd i andre i parentes. Fullstendig uten logikk!
Foerste gang jeg saa en X i et mattestykke tenkte jeg at her var det en alvorlig trykkleif. Det viste seg at x skulle vaere der og jeg maatte finne ut hvilket tall som skulle vaere der. Kunne de bare ha satt inn tallet med engang saa hadde de spart oss alle for en del utregning. Og hvorfor x? Det er jo mange andre bokstaver aa velge mellom. Vi som bor i Norge er jo heldige nok til aa vaere i besittelse av tre ekstra bokstaver. Hvorfor ikke bruke dem? Hvorfor X? Hvorfor bokstaver? Og hva er parentes til? Er det rart det er krig i verden naar det er saa mye rot i matteboeker og uro i hodene til folk. Jeg savner den matteboka vi hadde i tredjeklasse. Tusen millioner. 75 gram mel + 25 gram sukker. 100 gram. punktum. uten saanne vertikale asymtoter.
Jeg maa faa legge til at engelsk karakteren min alltid har vaert stoerre enn norsk karakteren min. Snakker om feil nasjonalitet.
Gym har jeg som regel gjort det godt i. 5ere i 4 aar. Gym er alltid best med ball. En ball har en vanvittig makt over mennesket. Kanonball, fotball, volleyball, basketball, slaaball, hanndball osv. For ikke aa glemme 'spark-paa-boks' med Frode. Det var jo alltid action.
Ogsaa fins det de som ikke fikser gym men er gode i realfag. Ogsaa fins det de som velger realfag framfor mye kulere fag som for eksempel media med Lisbeth.
Og jeg har jo et veldig godt spraakoere. Det skal jeg ha. Jeg snakker og forstaar 3 1/2 spraak. Fransk er det halve. Der er det dessverre ikke mye igjen. Jeg kan bytte aksent innen engelsk fra britisk, amerikansk, australsk og skotsk. "Bloody brilliant, innit?"
Og naar jeg er i Norge (naar det skjer) snakker jeg fire dialekter. 'Hordalansk' (som jeg kaller det) naar jeg er paa Framnes. Naar jeg er hjemme og snakker med soerlendinger snakker jeg soerlandsk. Naar vi er hos slekta i Ulsteinvik blir det "Dinna dialekta dej he innafør." Ogsaa er jeg glad i aa imitere og det blir det mye troendersk, oestlandsk og nord-oppi-der.Saa om jeg ikke kan 2x + (3y^3 - x) - 2y2 saa kan jeg bli stand-up komiker likevel.
Selv om jeg er svaert glad i baade gym og fotball er loeping/jogging noe jeg takler veldig daarlig. Det blir et presteringspress uten like og hvordan jeg holdt ut 9 aar paa gressmatta vet jeg ikke.
Jeg loeper ikke saerlig fort. Jeg klarer ikke loepe saerlig lenge heller.
Men med engang man har noe aa loepe etter saa glemmer man det fort. Loeping er for meg som proevelesing er for mange andre. "Naa er jeg her omsider. Jeg har boekene framme og ledig tid og dette trenger jeg virkelig." Et par minutter senere sier man "Nei vet du hva...!?" ogsaa kaster man fra seg blyanten og gaar aa gjoer noe annet goey istedet. For min del tar det egentlig ganske lang tid aa i det hele tatt komme meg ut til starts-streken. Jeg gjoer det nok ikke frivillig saa det er som regel i gym sammenheng. Eller hvis de skumle trenerene mine her i Brasil planter meg paa tredemoella og sier "20 MINUTER HOPE!"Om jeg saa paa mirakuloest vis skulle komme meg ut til starts-streken, vil jeg for det foerste vaere veldig nervoes og den psykiske delen av prosessen forteller meg at jeg puster tungt allerede foer jeg har begynt. Da vi skulle ta maks-puls-test i fjor sammen med Magnus "ble jeg syk den dagen" og maatte ta den paa egenhaand et par dager senere. Jeg fikk til og med en frist. 3 dager senere fikk jeg pulsklokke av Magnus og idet jeg stod aa tok pa meg sko saa jeg paa pulsklokka mi at den steg med 30 slag paa bare et par sekunder. Saa nervoes for aa loepe!
Det fascinerer meg hvor mye psyken min har kontroll naar jeg loeper for jeg er helt sikkert kapabel til aa loepe lenger enn jeg egentlig gjoer. Det lengste jeg har loept i strekk uten stopp er 18 minutter. Den rekorden satt jeg paa en brasiliansk tredemoelle i 41 grader.
Det skulle jo tatt seg ut om jeg da ikke klarer aa loepe mer enn 5 minutter i en norsk granskog.
Selv om det er mye viktig og uviktig jeg ikke kan, er jeg veldig flink til mye annet som kan vaere minst like viktig. I stedet for aa loepe, sykler jeg mer enn mange andre gjoer. Selv med busskort i handa sykler jeg som regel til Norheimsund.
Selv om jeg ikke kan realfag saa jeg er ganske flink i historie. Nettopp derfor fikk jeg 6 paa eksamen sammen med Grunde da vi hadde om Den Kalde Krigen og Andre Verdenskrig. Jeg snakker og forstaar 3 spraak flytende og ifjor bidro jeg helt paa egenhaand med over 3000 kroner til misjonsprosjektet ved hjelp av stand-up forestillinger.
Naar jeg kommer til Framnes til neste aar lover jeg aa loepe i Awasa-loepet.
Det blir jo en fin maate aa bekjempe 'loepeskrekken' paa.
La barna i Afrika tjene penger paa at jeg overvinner min egen psyke. :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
