Fredag 22. Mai
God morgen. Jeg ligger litt etter med dagbokskriving saa naa ligger jeg aa slikker sol mens jeg skriver ferdig. Jeg sov godt. Bedre enn forventet. 7 timers soevn ble det vel. Vi spiste frokost foerst i morges og hva skulle vi etterpaa? Bade med delfiner! Vi kjoerte ut i kanoene vaare til en liten bygd hvor delfinene stadig er. Paa en stor flytebrygge (som tidligere hadde vaert restaurant) bodde en dame som har drevet med delfinene siden de kom der for 11 aar siden. Vi fikk alle en liten pose hver med fisk oppi og satt oss i vannkanten for aa mate dem. De var ivrige og veldig greie. Skikkelig store var de ogsaa. Ordentlige bamser. Etter at jeg hadde gitt ut alle fiskene mine, hoppet jeg uti. Det var litt komisk siden vi krasjet med delfinene hele tiden. Sparket dem og styr. En bet meg men det var bare fordi jeg holdt haanden over vannet og da hoppet den. Toeff som jeg er, gjorde det ikke vondt. Vi vinket hade paa badet og de vinket til oss. Tilbake paa baaten hadde vi god tid foer lunsj til aa bade, sove, sole oss, spille gitar og drikke MASSE vann. Jeg ble NESTEN roed, men veldig brun. Lunsj var digg. Jeg var skikkelig sulten. Hele ettermiddagen gikk med til aa slappe av paa dekk mens vi cruiste majestetisk nedover elva. Vi stoppet kjapt for aa kjoele oss ned i vannet men fant fort ut at det var en daarlig idé da de foerste svoemmerene fikk problemer i stroemmen.
Vi ladet opp til aa sove ute i skogen denne natten. Jeg gledet meg rimelig heftig! Endelig skulle de utallige turene turene til Krokavetnet loenna seg. Dette skulle bli nordmenn i naturen paa ville veier. Tuva, Tabita og Kristine. Per, Paal og Espen. Jeg ble ganske brun gitt. Tenker det er jo flaut aa komme hjem til Norge aa vaere bleikere enn nordmenn. Anna laerte meg en brasiliansk sang paa gitaren sin og etterpaa slukna jeg i en hengekoeye og fikk se sola naerme seg horisonten. Etter en stund vaakna jeg av at Anna slo meg paa rumpa og sa vi skulle spise.
Vaer-utsiktene saa daarlige ut og lederene bestemte seg for aa avlyse "sove-ute-turen." Vi protesterte! "Vi er jo vanntette!!" Men vi tapte krangelen. Pokker ta! Ikke lenge etterpaa samlet alle sammen seg hos oss for det som i barnehager blir kalt 'samlingstund.' Jô fortalte legender om delfiner og indianere. Det ingen av oss visste var at han hadde forbredt et rollespill sammen med noen tilfeldig utvalgte. De var flinke! Hadde flotte kostymer, var flinke aa spille og var iherdig morsomme. Selv om det begynte aa bli sent, ble likevel diskusjonen om aa sove ute tatt opp igjen. Lederene saa seg enig for det begynte aa bli opplett. Mange var likevel negative til regnutsiktene, og ble igjen. Ca hele baaten 'Jacaré' dro avgaarde for aa sove ute. Tok paa oss langermet, myggspray og godt mot mens vi stakk hver vaar hengekoeye under armen paa vei inn i skogen. Da vi kom fram var der tydligvis et fast 'leirsted.' Der var toemmerstokker som var gjort til benker og store palmeblader som laget et tak over bjelker hvor vi hengte opp hengekoeyene vaare. Etter aa ha rigget oss til satt vi oss alle ut paa benkene. Ciça spilte gitar for oss alle og vi tok litt internasjonal allsang. Vi skandinaviere laerte de andre 'Pippi Langstroempe'. Jeg var daudtroett og klokka 1 (jeg hadde klokke paa meg) gikk jeg og la meg og slukna med en gang. Haaper ikke jaguaren tar meg mens jeg sover ;)
Loerdag 23.MaiJeg sov skikkelig godt. Bernardo maatte vekke meg der jeg laa. Vi pakket sammen og de som var raskest fikk lov aa gaa ut i disse vippe-farlige indianerkanoene. Jeg var altsaa ikke en av de. De i kanoene padlet seg tilbake til baaten (stakkar folk, det var jo langt) og vi andre tok dem med motor. Vi fikk frokost og omsider fikk de mest trengende gaa paa do. De paa den andre baaten hadde dradd ut paa dagens 'survival trekking.' Vi slappet av paa baaten, vasket skogen av kroppen og badet mens vi ventet paa lunsj og at de andre skulle komme tilbake. Etter lunsj byttet vi. 'Jacaré' dro ut paa survival mens de andre ble igjen for aa lade opp til naar de skulle sove ute i skogen. Foer vi dro ut til Survival tur, fikk vi alle lov til aa plante et açai-tre saann for aa unngaa at Amasonas forsvinner tidligere enn noedvendig og for at lokalbefolkningen ikke gaar tom for açaifrukt. 'Survival trekking' var intressant. Vi laerte aa lage baal (gloer) med det man maatte ha for haanden i et krisetilfelle, gapahuk av palmeblad, hvilke planter som hjalp mot slangebitt og hva man kunne spise. Vi trasket lenge lenge lenge. Selv om det var endelig godt aa 'foele seg norsk' igjen ble jeg utrolig sliten. Til slutt ble det moerkt og vi dro fram lommelyktene vaare. Guiden som ledet oss rundt paa denne turen heter Manoel og bor der paa oeya med sin sinnsykt svaere familie. Han kjente stien ut inn. Ved endestasjonen var vi tilbake der vi hadde begynt. Hvordan i all verden vi klarte det naar vi gikk beint fram er vanskelig aa si. Familien(e?) som bor der er flittige produsenter av et saannt hjemmelaget sjokolade snacks som var vidunderlig godt. Mens du ivrigste hamstret sjokolade, begynte vi andre aa sige ned mot elven og baaten. Vi fikk kveldsmat og aeren av aa legge beina hoeyt og puste dypt med fornoeyde smil om munnen. Saa begynte det braatt aa regne katter og hunder. Og stakker de andre som da skulle ut aa sove i skogen. De valgte feil dag. Vi andre derimot sov godt i hengekoeyene vaare denne natten ogsaa!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar