Amasonas kalender 2

Mandag 18.Mai
Egentlig skulle eg opp tidlig i dag (klokka 05.30) for aa bade i et kaldt vann og for aa vaakne og slappe av med meditasjon som guiden skulle vise. Jeg klarte aa staa opp saa jeg var oppe ca halv 8 og gikk til frokost sammen med de andre. Det er alltid godt med frokost! Saa gjaldt aa gjoere seg klar for tur. Vi gikk i to grupper. De som var klare til aa gaa og de som ville vente. Jeg dro foerst. Etter aa ha gaatt paa kjerrevei en stund gikk vi inn i skogen. Vi fikk mange strenge taler om aa vaere obs paa hvor farlig dette var. Vi maate se hvor vi traakket og hvor vi holdt oss. Etter en stund kom vi fram til en foss hvor vi badet i den sterke stroemmen. Var deilig aa kjoele seg ned. Dramatisk ble det da knuten paa bikinien min gikk opp. Vi trasket videre oppover i grupper og kom fram tidsnok til lunsj. Ikke lenge etterpaa dro vi ut igjen paa ny tur. Vi maatte ha med oss lommelykter denne gangen. Vi skulle gaa i huler. Denne gangen var skogen mye tettere og stien var bratt og sleip. Det gikk mye nedover. Hele veien hoerte vi pappegoeyer i tretoppene. Vi naadde bunnen hvor det var en hoey foss med en hule bak. Vi fant fram lommelyktene vaare og moette paa mange mange flaggermus og store og mange edderkopper i fjellsiden. Vi gikk ikke mer enn to svinger innover i det ankeldypet vannet foer vi ikke fikklov aa gaa lengre. Dypere inn fantest vampyrflaggermus, jaguar og skorpioner. Kjipt for han som maatte finne det ut! Et par svinger senere naadde vi en ny foss hvor vi tok tidenes kuleste gruppebilde. Etter at de som ville hadde dusjet i fossen, tok vi alle paa oss bukser og fant fram lommelyktene for aa begynne paa tilbake turen. Det ble meorkt paa bare et par minutter. Det gikk kraftig oppover og det var litt kick aa hoere lyder i moerket man ikke visste hva var. Omsider naadde vi bussen ved hovedveien og det var herlig aa slappe av med air-condition etter 10 timer med trasking. Vi fikk oss alle en god dusj og kveldsmat. Ca klokka 9 kom det en gjeng spankulerende vi alle hadde gledet oss til. De skulle vise oss dans og laere oss deres steg. De var utrolig flinke! De var 5 stykker og var bare 12 til 20 aar gamle. Vi danset med dem alle sammen. Foerst jentene og saa guttene. Etterpaa stemte vi paa hvem som var best og Tabita og Sebastian vant. Gratulerer! Vi hadde paa det tidspunktet blitt ganske troette for vi hadde jo sovet lite og vaert paa farten hele dagen. Paa denne turen kommer jeg sikkert til aa miste flere kilo enn jeg gjorde med 9 mnd paa treningsenteret. Paa kvelden var vi en del folk som tok med oss gitar ned til bassengkanten. Der stemte vi i! Klokka 12 ble vi sendt til rommene vaare. Jeg, Tuva og Cecilia hadde det goey med aa synge. Vi snakket norsk og dansk og litt svensk sammen og det var ganske artig aa hoere hvor mye som er likt mellom Norge og Danmark. Julesanger for eksempel. Men naa sover de saa jeg maa vel slukke. I morgen skal vi ut i baat! :)

Tirsdag 19.Mai

Vi forsov oss! Joy! Det var ikke saa mye da saa vi fikk likevel spist, pakket og vi slapp aa vaere sist til bussen. Vi kjoerte i 2 timer tilbake til Manaus for aa rekke baaten som ventet paa oss. Etter en smule souvenir shopping ved vaart gamle hotell fordelte vi oss alle paa de to baatene, "Jacaré" og "Anaconda." Naermere 30 personer per baat. Vi kjoerte ut av Manaus og oppover elva til 'The Meeting of the Waters.' Der hvor det blaa vannet moeter det brune. Vanvittig kult! Vi kjoerte leeeenge. Saa var det lunsj. Alt av spising ble gjort paa en baat nummer 3. Frokost, lunsj og middag. Naar vi skulle spise, toeffer bare den andre baaten inntil oss, vi knytter dem sammen og spiser der. Siden vi er to baater bytter vi paa annenhvert maaltid om hvem som faar spise foerst. Vi spilte mye gitar paa baaten. Vi fortalte masse historier. Vi lo veldlig mye. Det var herlig aa komme igang. Paa ettermiddagen gikk vi alle ut i noen smaa motordrevne kanoer. Vi ble kjoert inn i skogen blant traer, vann og lyder. Vi saa til og med et dovendyr i toppen av et tre. Da tenkte jeg pa Bruno. Dovendyr paa portugisisk heter 'pregissa' som betyr 'lat', noe vi kaller Bruno for hjemme. Vi fortsatte gjennom skogen. Vi proevde aa ha et noenlunde mellomrom mellom hver baat, men likevel luktet det sterkt bensin. Da vi kom ut paa den andre siden traff vi paa en baat full av skoleelever som vi stoppet og snakket med. De var morsomme! :)
Det tok lang tid aa komme tilbake til baaten igjen, men det var en herlig tur. Vi dro igang herlig allsang i baaten vaar. Det begynte med 'Can you feel the love tonight' og naadde helt opp til 'Stand by me.' Vi lo saa hardt at Anna og jeg braatt ble plutselig tissetrengte. Det var moerkt naar vi kom fram og vi var slitne. All synginga vettu. Baatene ble staaende ved siden av hverandre og plutselig fikk vi en alligator ombord. Jôstafa hadde plukket opp en fra vannet som alle fikk holde. Stilig! Saa ble det kvelds og vi var jo sultne.
Uheldigvis for vaar baat maatte vi spise som nummer to. Vi rigget opp hengekoeyene ganske tidlig. Det vil si vi visste vel ikke hva klokka var. Noe av det foerste vi fikk beskjed om paa turen var aa ikke gaa med klokke for naa skulle vi bare foelge vaart biologiske kroppsur. Derfor spiste vi naar vi var sultne og la oss naar vi var troette. Det tok en stund med disse hengekoeyene men det var verdt det. Ganske koselig aa ligge her. 4 netter slik lover bra! :)
Natta...