torsdag 25. september 2008

Unimax - en skole for altfor mange!




Her i Montes Claros gaar jeg paa en skole som heter Unimax. Montes Claros er en by full av skoler. Universitet, ungdomskoler, og videregaaende og det fins mange av dem. Unimax er en skole i tre deler. I den ene delen av byen ligger Unimax (barnehage til fjerdeklasse), i en annen del av byen ligger Unimax(femte til tiende klasse) og den tredje delen av Unimax er for foersteklasse helt opp til Universitets-prep. Jeg gaar altsaa da paa "vidergaaende stadiet" i andreklasse. Vi har foerste,andre,tredjeklasse og et par hoeyere klasser. De er for dem som bare er der fordi de studerer itillegg osv. Men nok om det. Det foerste bildet er da min skole. Der er vi naermere ett tusen elever og lever under umenneskelige forhold som elevene selv beskriver det. Jeg bor 20 minutter fra skolen og tar som oftest foelge med broren min Daniel hver morgen. Han gaar i tiende klasse men maa uansett samme veien. Skuleklokka ring klokka ti over 7. Da begynner liksom folk aa komme. Klokko kvart over 7 er halve klassen der og daa kjem ogsaa laeraren. I staden for aa roe ned klassen og starte timen ventar han paa at alle elevane skal kome. Skulen har den regelen at om du kjem til time 10 min for seint, slepp du ikkje inn. Derfor ventar derfor mange med aa kome foer 19 over 7 for daa vil skulevaktane i gongen stoppe deg og sei at du pent maa sette deg paa trappa og vente i 45 minuttar. Det har fortsatt ikkje skjedd meg. Det med aa gaa til skulen var noko eg begynte med for to vekar sidan. Foer det satt eg paa med rektor for han bur rett nedi gata. Han har ein soenn som skal til Unimax barnehage. Det er ogsaa tre andre fraa nabolaget som sit paa. Tre av oss skal paa videregaaende og de to andre skal i barnehagen. Pluss rektor. Saa kjoerer vi avsted. Seks stykker. Klokka kvart paa 7. I rektors pick-up truck. Daa er livet godt aa leve. Men det har eg alstsaa slutta med. Det slo meg at eg bevegde meg altfor lite. Og med 20 minutters gange klarar eg óg aa vakne. Konge! Samtlige elevar paa skulen har eit elektronisk ID-kort fraa skulen. Dette kortet skal trekkast gjennom maskina naar ein gaar opp trappa inne. Dei skal vel veta kor mongen elevar som sjekkar inn kvar dag.

Eg har store ambisjonar om aa legge ut timeplanen min her, men foreloepig maa eg ta det litt paa sikt.

Timeplanen bestaar av 45+45 minutter, 15 minutter friminutt, 45+45 minutter, 20 minutter friminutt og 45+45 minutter. Friminuttene blir alltid meget utvidet siden laereren kommer 5 minutter etter "klokka ringer." Vi har ingen skoleklokke men istedet har vi en sirene. Den er plassert paa taket og uler noe helt hinsides. Baade inn og ut av time. Jeg maa si det at det aa plassere et hotell paa andre siden av gata var tabbe det! Jeg kan skjoenne mye av det laereren sier men jeg kan fortsatt ikke lese og skrive og jeg vurderer om jeg skulle begynt aa hoppe av i barnehagen sammen med de to andre ungene for aa laere noe. Jeg foelger lite med paa skolen. Istedet sitter jeg aa putler med mitt paa bakerste rad og trives med det. Jeg skriver sanger (har naa skrevet 11 stk), jeg skriver dikt (har skrevet 6), jeg tegner mye rart. Jeg har tegnet et detaljert kart over Framnes som jeg har store planer om aa ramme inn. Jeg har tegnet Norge, Europa og Friends-logoen. Jeg har lagd en oversikt over alle de 267 sangene jeg skal legge inn paa den mp3en jeg skal kjoepe meg. Jeg har ramset opp alle land i Europa og rangert dem i alfabetisk rekkefoelge. Det samme har jeg gjort med hele Amerika, USA, tippeliga tabellen 2007 og klasselista til 1b paa Framnes. Men for det meste skriver jeg sanger. Jeg skal ikke nekte for at jeg faar tida til aa gaa.

I klasserommet er det utrolig mye lyd noe som tillater meg aa sitte paa bakerste rad aa kauke paa 'Ja vi elsker dette landet' naar jeg vil. Saa det gjeoer jeg. Aa oppholde seg i klasserommet mens det er friminutt er som aa oppholde seg i peisestua paa Framnes naar det er foreldrehelg. Det er dager hvor det skurrer i oerene mine naar jeg kommer hjem og maa svelge en paracet for aa roe meg ned. Ungdom paa min alder her i Brasil er utrolige fjortiser. Jentene fniser og peker uten et snev av blygsel, bytter lommespeil og forlater timen rett som det er for aa se seg i speilet. De har spiralblokker med Ole Brumm paa og om en jente i klassen har noe kjaeresteri paa gang blir dei sittende sammen klosset resten av dagen i et hjoerne mens laereren bare blir en fjern stemme. Guttene er ikke noe bedre. Alle guttene bruker caps. Alle sammen. Ogsaa har de oeredobb i venstre ore, som oftest bestaaende av en ring eller en svart kule. Guttene bruker heller ikke bokser men truse. Saann hvite soender-kokte truser og jeg faar lyst aa gi dem den boksersamlingen jeg har i skapet mitt men nok om det. Siden vi bruker skole t-skjorte hver dag kan man lett legge merke til hvilke bukser folk gaar med. Gutter og jenter her i Brasil gaar med dongeribukse. De har ikke noe annet. Og de bruker den samme utrolig lenge i strekk. Ofte to uker. Jeg som ikke har noenting paa skolen aa gjoere har ikke noe problem med aa registrere hva slags bukser de har paa seg. Jentene har ogsaa altfor smaa klaer. Foer de setter seg drar de (forgjeves) opp buksa, det maa ogsaa gjoeres et par ganger i loepet av timen og naar de reiser seg igjen. Gutter trenger ikke det for de har de kule trusene sine aa vise fram.

Paa bilde nr 2 har vi klasserommet mitt. Saa enkelt. Der sitter vi 44 stykker hver dag. Og selv om det er air-condition i hvert klasserom funker det daarlig. I tillegg siver all eksosen fra gata opp i klasserommet. Tentamen i gymsalen paa Framnes blir jo bare frisk luft i forhold. Derfor er det bra med friminutt. Friminuttet har vi paa taket. Om du ser noeye etter paa bilde nr 1 er det baade gjaere og planter paa toppen av bygget og der oppholder vi oss naar det er friminutt. Der har de et musikkannlegg som sprenger alle grenser. Der spilles mye brasiliansk fest musikk og tecno. Vel, det gaar som regel for det samme. Kommunikasjon er vanskelig paa taket. Gaa tilbake til klasserommet ditt!! Paa taket er ogsaa en kiosk. Der har de brus, enkelt godteri og "pizza-horn." Dvs det er broed med alt fra ost, skinke, mais, pizzasaus o.l inni. En boks brus og en saann "fylt bolle" koster 6 kroner. Likevel pleier jeg ikke spise paa skolen for jeg klarer meg lett til jeg kommer hjem. Norsk som jeg er.

Naar det gjelder proever paa skolen saa slipper jeg foreloepig siden jeg er analfabetisk. Proeve har vi fra klokka 10 til halv 1 hver fredag. Men andre ord faar jeg fri da. Naar de har proeve har de proeve i tre fag om gangen og alle klassene blander seg i klasserom. Saa naar klokka er fem paa 10 og 950 elever skal finne sitt klasserom maa du smoere deg med tolmodighet. Men jeg kommer meg hjem. Og det glemte jeg nesten; det hender vi har opprop i timene. Jeg er nr 44 paa klasselista siden jeg kom saa seint. Men istedet for aa si 44 navn saa roper laereren opp nummer. "Um?" "Presente!" "Dois?" "Presente!" osv. Bruno maatte ta selvkritikk der for det er jo ikke videre "personlig." Ikke lenge etterpaa dukket uttrykket "Welcome to Brazil! You only live by a number now," opp. I Oktober skal tredjeklasse paa tur til stranda men som oftest pleier de aa bli mange fler enn det som egt er meningen, og det blir med at turen er en salig blanding av alle klasser. En tredjeklassing spurte meg om ikke jeg ville bli med, "men er ikke det bare for tredjeklassinger?" "It doesn´t matter. You know this school doesn´t care about us. And you´re exhangestudants, the school probably doesn´t know that you´re here!" sa Zão til meg og Ben som er utvekslingselev fra Tyskland. Men jeg skal til stranda med moren min i oktober saa det spiller ingen rolle.

Naar klokka er halv 1 har bortimot samtlige elever i hvert eneste klasserom paa skolen staatt aa presset i klasseroms-doeren i 10 minutter. Saa naar alarmen gaar fins det ikke ord som beskriver hvilke forhold som da raader. Da blir jeg hentet av Mamma Marcia og paa vei hjem henter vi Daniel ogsaa. Da er jeg passe lei og troett og sulten og svett men ogsaa utrolig glad for at klassekameratene mine snakket med meg i dag ogsaa. Det siste bildet er tatt fra klasserommet mitt og uti i gata hvor elevene maa vente paa mor og far i veikanten. Bildet er likevel tatt under rolige forhold og som oftest er det stillestaaende koe og elever som trasker gatelangs. Men vi kommer oss hjem alle sammen. Hver dag. I morgen skal vi gjoere alt paa nytt!
Skole er igrunn helt aalreit. Jeg har masse venner og faar tida til aa gaa. Saa snart jeg er ferdig skal jeg hjem aa spise, sovne i sola, spille playstation, ta en dusj til koeys og sove 8 timer foer jeg repeterer oevelsen. I 9 mnd. Det kan bli mange sanger det.

Ellers haaper jeg du har det bra! Ikke glem aa ta paa deg jakke naar du gaar ut doera. Ellers blir du forkjoela!
Nyt dagane! Plutselig er eg tilbake!
Guds fred fraa Hope i Brasil. Saa langt vekk fraa Norge som ein kan komme.
(Bortsett fra Australia ifoelge mine beregninger i gaarsdagens kjemitime)

1 kommentar:

Synnoove sa...

Litt annleis enn framnes detta her ja! no har me nettopp komt heim frå ein "mini-utveksling" i Tyskland:) da va veldig kjekt. Bra å lesa at da går så bra med deg Kristine, og lykke til! <3 <3