onsdag 29. oktober 2008

Itacaré og AFS Reunion!

Takk for sist! Previously in Brazil:
For to uker siden var det en ukes ferie. Det kan verken kalles hoestferie eller paaskeferie men HVORFOR man faar fri fra skolen er vel ikke noe aa henge seg opp i. Ferie var det! Og jeg var paa stranda. 5 dager med solkrem, sand, salt, dans og kokosnoetter. Vi var fem damer (fullstendig bananas) og vi skulle ta buss i 17 timer! Vi begynte fra Montes Claros klokken halv 10 fredagskveld og var framme i Itacaré klokken halv 3 neste dag. Passe flat rumpe! Foerste dag gikk vel bare med til aa roe ned. Det er rart hvor sliten man blir av aa sitte i ro over tid. Vi spiste mat, ruslet gatene, sjekket stranda og tok senga tidlig. Vi var paa stranda nesten hver dag. Det ble mye gaaing i gatene etter restauranter og butikker. Dvs byen bestod vel av en sto gate. Men den var lang. Paa stranda var det utrulig varmt og jeg hadde ikke sterk nok faktor paa skuldrene,men det ordnet seg jo. Aldri har jeg blitt saa glad for aa se hav igjen. Jeg savner virkelig havet. Og regn! Det er saa altfor toert her. Jeg var foerstemann uti hver dag. Bare fordi tre av de andre ikke kunne svoemme og hun fjerde ikke likte sol. Jeg begynte aa lure paa hvorfor de var her. Men nok om det. Det kom stadig innfoedte bort til oss som ville selge baade det ene og det andre. Billig og flott var det men man maa laere og si nei takk. Det var til og med en som gikk paa stranda og lagde tatoveringer. Motivert mann det!

Vi tok ogsaa en hel dag paa "strand-safari." Itacaré har ikke mindre enn 18 strender og jeg vil tro vi brukte 6 timer paa aa se 5 av dem. Vi gikk fra hovedveien i naermere en halvime foer vi naadde sjoen. Si gikk vi gjennom skogen fra strand til strand og det ble en lang tur men en god stopp paa hver strand. Det var noe av mest saltholdige havet jeg noengang har vaert borti og jeg er sikker paa at det ville vaert nok aa riste haaret mitt over pommes fritesen naar jeg kom ogg saa ville den vaere mer enn salt nok. Jeg var ganske ung som var mer paa turen. De tre andre damene var vel 55, en paa 24 og meg som altsaa er 17. Juliana er 24 og tre kvelder paa rad soekte vi natte livet. Tipset hadde vi faatt av guiden fra strand turen og han var alltid med oss. Vi danset med veltrente brasilianere til langt paa natt og da det slo meg at naa, akkurat naa, passerer det stiv kuling Norges vestkyst og julemarsipanen har truffet butikkene var det vel egentlig ingen andre steder jeg ville vaere akkurat da. Vi ble kjent med nye mennesker og mye god mat (ris og boenner og saann) og vi ble aldeles brune og fulle av sand. Det er lenge siden jeg har hatt en slik opplevelse. Aa se baater, boelger, hav, horisont og skumsproeyt ser jeg bare paa film. Det var godt med ferie. Moren min og jeg dro tilbake torsdag klokken 12 paa dagen med buss og var framme i Montes Claros klokken 5 fredag morgen. Da var det koeya. MEN den helgen hadde jeg nok et oppdrag. Men foerst litt bilder...

Den samme fredagen som jeg kom hjem skulle jeg til Rio Casca paa AFS Reunion. Reunionen gjaldt alle utvekslingstudenter i fylke Minas Gerais og halv 10 den kvelden gikk jeg en 12 timers busstur i moete sammen med AFS frivillig Sidclei. Han er en kul fyr men han forlot meg i Belo Horizonte og jeg maatte videre paa egenhaand. Jeg er glad i musikk paa oeret naar jeg skal sove reisende og siden ipoden min var doed ble det til at jeg doegnet. Siden jeg hadde vaert paa reisefot hadde de andre allerede vaert der en dag. Jeg kom litt daarlig ut for jeg glemte bagen min paa bussen og det kom ikke jeg paa foer den hadde kjoert videre i 20 minutter. Men det ordnet seg altsaa. Flink som jeg var! Jeg fikk meg en overaskelse da jeg ankom campen og oppdaget en nordmann. Tabita fra Toensberg var ogsaa der, noe jeg ikke var klar over. Hun bor i Varginha som er soer i Minas. Det var en haug med aktiveteter og diskusjoner og droeftinger og den slags. Ikke noe AFS ikke hadde gjort foer. Vi var to fra Norge, 12 fra Tyskland og en fra Groenland. Salig blanding! Noe av det som fascinerte meg mest var at alle snakket portugisisk. Ingen snakket tysk eller norsk eller dansk eller engelsk! Det var utrolig hvor fort vi laerte. Det var godt aa moete noen av samme ulla og snakke om alt det sproe vi gjoer og ikke burde gjort.

Noe jeg ikke var klar over var at vi skulle bo i vertsfamilier. Alle hver sin. Det var aalreit det. Vi gjorde ikke annet enn aa sove der for vi var samlet paa campen ellers. Jeg bodde hos en mor og hennes soenn som var 15 aar. Han hadde en meget god engelsk for alderen. Den loerdag kvelden skulle vi ogsaa ut paa fest alle sammen. Lederene tok oss med til en bar i sentrum. Det var utrolig goey! Dt var drinker og stoey og prating og jammen var det ikke to tyskere som kyssa(?). Vi med et ikke-brasiliansk utseende ble bedt av diverse mennesker om aa sette oss ned overalt. Det gjaldt aa beherske seg. Naar klokka ble 2 begynte vi vel alle aa sige hjemmover. Dagen etter var det tidlig opp, avslutning og hjemreise for hele bunten. Det var godt aa treffe en nordmann og naa som jeg vet hun bor i samme fylke hadde det vaert goey om vi saa hverandre igjen om ikke saa lenge! Det var en herlig ferie! Hektisk og lite soevn men likevel! Minus var et jeg hadde time klokken 7 mandag morgen. Alt har sin pris. Det er kanskje utrolig daarlig gjort aa publisere slike bilder til Norge i oktober og stormer og haggel og sludd herjer som verst men dere faar bite i det sure eplet! Om det er noen troest saa tenkte jeg hele tiden at dere skulle vaert med :) Jeg skal proeve aa vaere litt tidligere ute med oppdateringer i fremtiden. Men du vet naar man livin´la vida loca saa er det knapt med tid...


Haaper dere har det bra og kler paa dere og bruker nesespray. Jeg har vaert her i 92 dager og har bare 8 mnd igjen. Plutselig er jeg der! Enjoy. Kristine

Ingen kommentarer: