tirsdag 5. mai 2009

"Me spele Kristine mot resten då!!"

Da taper jeg. Uten tvil. Spoer du meg er det ikke tall som redder verden, det er bokstaver og ord og samtaler. Det verste er jo om man skulle finne paa aa blande bokstaver og tall sammen. Da blir jo verden helt forvirra og opp ned. Paa denne maaten kom jeg fram til at realfag er roten til alt vondt.

Jeg har ogsaa en teori om hvorfor jeg ikke kan realfag. Jeg har aldri i mitt liv gaatt i sjette klasse. Det er store sjangser for at jeg det aaret mistet veldig mye grunnleggende matematikk som rett og slett oedela alle mine fremtidige muligheter for aa studere biologi. Kanskje litt tynn forklaring?

No e da jo mykje anna paa skulen eg som regel faar til. Engelsk, geografi, historie og gym for eksempel. Og da fins dei elevane so ikkje faar te dei fagena i da heile tatt. Som skulke dei dagane me har gym eller kjeme med unnskyldninga for aa sleppe proeve. Men saa er de kjempe gode i realfag. Co2 i tredje pluss x minus 3 opphoeyd i andre i parentes. Fullstendig uten logikk!

Foerste gang jeg saa en X i et mattestykke tenkte jeg at her var det en alvorlig trykkleif. Det viste seg at x skulle vaere der og jeg maatte finne ut hvilket tall som skulle vaere der. Kunne de bare ha satt inn tallet med engang saa hadde de spart oss alle for en del utregning. Og hvorfor x? Det er jo mange andre bokstaver aa velge mellom. Vi som bor i Norge er jo heldige nok til aa vaere i besittelse av tre ekstra bokstaver. Hvorfor ikke bruke dem? Hvorfor X? Hvorfor bokstaver? Og hva er parentes til? Er det rart det er krig i verden naar det er saa mye rot i matteboeker og uro i hodene til folk. Jeg savner den matteboka vi hadde i tredjeklasse. Tusen millioner. 75 gram mel + 25 gram sukker. 100 gram. punktum. uten saanne vertikale asymtoter.
Jeg maa faa legge til at engelsk karakteren min alltid har vaert stoerre enn norsk karakteren min. Snakker om feil nasjonalitet.

Gym har jeg som regel gjort det godt i. 5ere i 4 aar. Gym er alltid best med ball. En ball har en vanvittig makt over mennesket. Kanonball, fotball, volleyball, basketball, slaaball, hanndball osv. For ikke aa glemme 'spark-paa-boks' med Frode. Det var jo alltid action.
Ogsaa fins det de som ikke fikser gym men er gode i realfag. Ogsaa fins det de som velger realfag framfor mye kulere fag som for eksempel media med Lisbeth.
Og jeg har jo et veldig godt spraakoere. Det skal jeg ha. Jeg snakker og forstaar 3 1/2 spraak. Fransk er det halve. Der er det dessverre ikke mye igjen. Jeg kan bytte aksent innen engelsk fra britisk, amerikansk, australsk og skotsk. "Bloody brilliant, innit?"
Og naar jeg er i Norge (naar det skjer) snakker jeg fire dialekter. 'Hordalansk' (som jeg kaller det) naar jeg er paa Framnes. Naar jeg er hjemme og snakker med soerlendinger snakker jeg soerlandsk. Naar vi er hos slekta i Ulsteinvik blir det "Dinna dialekta dej he innafør." Ogsaa er jeg glad i aa imitere og det blir det mye troendersk, oestlandsk og nord-oppi-der.
Saa om jeg ikke kan 2x + (3y^3 - x) - 2y2 saa kan jeg bli stand-up komiker likevel.

Selv om jeg er svaert glad i baade gym og fotball er loeping/jogging noe jeg takler veldig daarlig. Det blir et presteringspress uten like og hvordan jeg holdt ut 9 aar paa gressmatta vet jeg ikke.
Jeg loeper ikke saerlig fort. Jeg klarer ikke loepe saerlig lenge heller. Men med engang man har noe aa loepe etter saa glemmer man det fort. Loeping er for meg som proevelesing er for mange andre. "Naa er jeg her omsider. Jeg har boekene framme og ledig tid og dette trenger jeg virkelig." Et par minutter senere sier man "Nei vet du hva...!?" ogsaa kaster man fra seg blyanten og gaar aa gjoer noe annet goey istedet. For min del tar det egentlig ganske lang tid aa i det hele tatt komme meg ut til starts-streken. Jeg gjoer det nok ikke frivillig saa det er som regel i gym sammenheng. Eller hvis de skumle trenerene mine her i Brasil planter meg paa tredemoella og sier "20 MINUTER HOPE!"
Om jeg saa paa mirakuloest vis skulle komme meg ut til starts-streken, vil jeg for det foerste vaere veldig nervoes og den psykiske delen av prosessen forteller meg at jeg puster tungt allerede foer jeg har begynt. Da vi skulle ta maks-puls-test i fjor sammen med Magnus "ble jeg syk den dagen" og maatte ta den paa egenhaand et par dager senere. Jeg fikk til og med en frist. 3 dager senere fikk jeg pulsklokke av Magnus og idet jeg stod aa tok pa meg sko saa jeg paa pulsklokka mi at den steg med 30 slag paa bare et par sekunder. Saa nervoes for aa loepe!

Det fascinerer meg hvor mye psyken min har kontroll naar jeg loeper for jeg er helt sikkert kapabel til aa loepe lenger enn jeg egentlig gjoer. Det lengste jeg har loept i strekk uten stopp er 18 minutter. Den rekorden satt jeg paa en brasiliansk tredemoelle i 41 grader.
Det skulle jo tatt seg ut om jeg da ikke klarer aa loepe mer enn 5 minutter i en norsk granskog.

Selv om det er mye viktig og uviktig jeg ikke kan, er jeg veldig flink til mye annet som kan vaere minst like viktig. I stedet for aa loepe, sykler jeg mer enn mange andre gjoer. Selv med busskort i handa sykler jeg som regel til Norheimsund.
Selv om jeg ikke kan realfag saa jeg er ganske flink i historie. Nettopp derfor fikk jeg 6 paa eksamen sammen med Grunde da vi hadde om Den Kalde Krigen og Andre Verdenskrig. Jeg snakker og forstaar 3 spraak flytende og ifjor bidro jeg helt paa egenhaand med over 3000 kroner til misjonsprosjektet ved hjelp av stand-up forestillinger.

Naar jeg kommer til Framnes til neste aar lover jeg aa loepe i Awasa-loepet.
Det blir jo en fin maate aa bekjempe 'loepeskrekken' paa.
La barna i Afrika tjene penger paa at jeg overvinner min egen psyke. :)

4 kommentarer:

TM sa...

Hallo Kristine!

Eg tykkjer du er flink i grådig mykje! Alle e ikkje skapt for å gjera realfag, matte, og andre sånne ting, me e skapt for nåke anna. Da handle om å finna sin veg her i livet, den Gud har lagt for deg!
Personleg hadde eg mitt livs siste mattetentamen i går (dvs viss eg ikkje stryk og lyt ta den oppatt...) og da e ei god kjensle! No kan eg kosa meg med dei faga eg likar best, sosiologi, media, engelsk.... og ikkje minst finna ut kva veg Gud vil eg skal gå :)

Du lyt følgja med på bloggen min, snart (rett etter eg har prata med sjefen min, og fått fri) kjem da info om ei stor hendig i fira kjekke jenter sitt liv! (Belinda, Marie, Johanne og meg) Føl med!...

Fred ut,
Tone Marit

TM sa...

Ps.. eg e glad i deg:)

therese sa...

Hei! Du er flink å skrive:) Tenkte bare eg skulle legge igjen en kommentar, for eg fikk nesten sånn nostalgifølelse (er det noe som heter det?) når du nevnte Tusen millioner og spark på boks med Frode. Hadde nesten glemt det. Takk for at du minnet meg på det!:)

Kristine Hope sa...

Tone Marit: Takk for stoetta. Kjekt aa hoeyra at eg ikkje e aleina med slike tankar :) Tillatt meg aa legga te at du e veldig flink te aa springa. Den beste dommaren eg veit om! :) Eg har faktisk valgt media og engelsk eg og. Kule me e daa!

Da hoerast spennande ut detta med Litauen du (las paa Nydal sin blogg). Deko e noken toeffinga. Alt de faar te! Gler meg te aa hoeyra om turen.
Og eg skal no ikkje sitta her aa sei eg ikkje e gald i deg heller ! <3 (haape da kom ut riktig, men du skjoente ka eg meinte) ;)

Therese: Om ikke 'nostalgifoelelse' er et ord kan du legge det til i margen under bokstaven N hvis du vil :) Eg hugsar barneskulen var kjekk. Den dag i dag har eg fortsatt ikkje vokst ifraa pensum me hadde der.
Kanskje noke aa ta opp igjen?