lørdag 9. mai 2009

Den syvende dagen hvilte Gud. Den sjette dagen hvilte Kristine.

Det er loerdag klokken er 22.32 og jeg burde kanskje vaert ut aa gjort mye dumt og pinlig slik som mange andre paa min alder gjoer paa denne tiden av uka, men istedet lager jeg kaffi og hoerer nydelige toner fra Ingrid Michaelson (favoritten er Morning Lullabies). Jeg har sett fem Friends episoder i dag og skrevet ferdig 2/3 av en sang som etter planen blir ferdig i natt. Bruno er paa kino med Rafaela og de gamle i huset sitter nede paa kjoekkenet og spiser noe som lukter ganske tvilsomt. I dag har jeg ogsaa sett ferdig den franske filmen 'Le Fabuleux Destin d'Amélie Poulain'. Jeg maa si jeg er meget fornoeyd med egen innsats ettersom jeg saa filmen paa fransk med portugisisk tekst. I gaar spanderte jeg paa meg en bukse i og med at jeg ikke har vaert i besittelse av slik luksus paa over 10 mnd og dessuten begynner det aa bli kaldt. Veldig happy fornoeyd!

Om 6 dager baerer det av til Universets stoerste regnskog og jeg maa si jeg gleder meg. Om jeg skulle peke paa noe negativt maa det vaere det hinsides insektlivet vi treffer paa. Det blir nok en 10 liters boette med myggolje per hode. En opplevelse rett og slett!
Da jeg tidligere i kveld stod paa kjoekkenet og lagde min porsjon med kaffe (noe jeg gjoer hver loerdag) stod jeg aa gaulte paa Jamie Cullum - Everlasting Love da Daniel og tre kompiser plutselig kom inn paa kjoekkenet bak meg. Flaut men slikt maa man regne med innimellom. Som Pink sier: "I just choose to laugh."
Forresten er folk forkjoela hjemme hos oss naa. Host og hark hele veien. Bruno var foerstemann og han klarte raskt aa opparbeide tidenes mest sexy stemme ifoelge hans kjaereste. Jeg er sterkt uenig. Tett etter Bruno fulgte Marcia og Alessandra og naa har jeg ogsaa begynt aa nyse. Heldigvis har jeg den varme gode buksa mi!

Oppropos nysing, saa jeg i dagens utgave av vg.no at svineinfluensa naa er paavist i Norge. Jeg tror vi alle tenker at "dette ikke er farlig", "jeg blir ikke smittet", "dette gaar snart over" og "la oss ikke bli revet med." Likevel tror jeg vi alle har en liten bekymrings-klump langt langt nedi magen ett sted for 100% sikre kan ingen vaere. Det er av og til vanskelig aa tro paa alt VG sier men at de tuller med frykten vaar er jo bare utrolig lite kjekt. Jeg har tullet med Framneselever om at hvis viruset naar skolen ryker det 250 stykker i og med at alle bor saa tett. Men det tror jeg ikke. Disse to tilfellene som er paavist er i Oslo og Skien og det er jo fryktelig fryktelig langt fra Framnes. For min del er min klump bitte litt stoerre enn deres. I dagens utgave av Estado de Minas (staten Minas Gerais' tidskrift) kom det fram at det fins hele 14 mistekte tilfeller av viruset i Brasil. 3 av dem er her i Minas Gerais, 6 i Sao Paolo, 4 i Rio de Janeiro og 1 i Espirito Santos. Viruset kom til landet fra USA (takk for det) for bare noen dager siden. Utvekslingstudentene i Mexico har allerede blitt evakuert. Stakkar folk. Kjipt aa bryte, men det ble jo noedvendig. Jeg tror ikke det gaar saa langt at vi her i Brasil kommer til aa bryte. Dessuten er det ikke mer enn halvannen mnd igjen. Vi tar det med ro. Det boer dere i Norge ogsaa gjoere. Saa lenge man vasker hendene flere ganger for dagen og ikke drar til Amerika saa gaar det bra.

Som en liten oppfoelger til mitt forrige innlegg hvor jeg nevner at jeg har en "loepesperre" kan jeg nevne at jeg paa onsdagens trening ble daarlig og maatte bryte da alt blodet forsvant fra hodet mitt. Jeg trener i et studio hver tirsdag og onsdag morgen og paa onsdag gikk det galt. Treningen gikk forsaavidt slik den skulle. Jeg gikk fra oevelse til oevelse og telte til 20 om igjen og om igjen. De forskjellene oevelsene var ikke mer belastende enn de alltid har vaert eller skal vaere, men da det naermet seg slutten og jeg bare hadde mine 20 minutter igjen med tredemoella maatte jeg sette meg. Jeg stod med en manual i hver haand og maatte legge de fra meg og sette meg. Jeg la hodet mellom beina og ventet paa at blodet skulle komme opp til hjernen. Treneren min dreiv aa klaup meg i hodebunnen for aa hjelpe til, men det funka vel heller daarlig. Jeg ble braatt kvalm og jeg sjanglet meg til badet, men det viste seg at det ikke ble noedvendig. Jeg laaste doera og ble likevel liggende paa det kjoelige flisgulvet. Da jeg kom tilbake ble jeg bedt om aa ligge ned. Siden jeg egentlig ikke ble noe bedre, kjoerte treneren min meg hjem. Men jeg har i hvertfall gaatt opp 5 kilo i benkpress og det er jo det viktigste.
Sist jeg ble daarlig av aa trene var paa fotballtrening i USA og jeg laa med en is-pose paa pannen bak maalet. Jeg tror nok ikke jeg er overtrent. Tvert i mot har t-skjortene mine blitt litt trangere dette aaret. Men kombinasjonen varme, intens trening og tidlig paa morgenen har nok litt aa si. Jeg har det bra naa og for aa avslutte maa jeg si at jeg har oekt vekten i samtlige oevelser flere ganger, aaret gjennom. Jeg er altsaa en del sterkere enn da jeg ankom men jeg er fortsatt fortsatt like brei og ganske frustrert.

Til slutt vil jeg dedikere et avsnitt til min helt Jamie Cullum. For 3 aar siden kjoepte pappa CDen hans 'Twentysomething' som vi hadde i bilen vaar i lange tider og det bidro til langt kjekkere bilturer med herlig jazz og allsang som sprengte alle grenser. Jeg legger ut noen av mine favoritter her.
Ha en fortsatt jazzy helg!

Jamie Cullum - But for now
Jamie Cullum - Blame it on my youth
Jamie Cullum - All at sea
Jamie Cullum - What a difference a day made
Jamie Cullum - Twentysomething
Jamie Cullum - These are the days

Og alle burde hoere naar han synger SexyBack



Ingen kommentarer: