Kunsten aa laere en Brasilianer norsk...

Det er virkelig en kunst det og det er jo morsomt naar de proever seg. Selv har jeg begynt aa bli ganske halveis i norsk. Naar jeg skriver for haand, hender det jeg skriver ae, oe og aa nettopp slik. Og jeg skal ikke engang begynne aa snakke om stavinga mi. Jeg har en tendens til aa slaa om paa dialekter ettersom hvem jeg snakker med. Naar jeg er paa Framnes gaar det som regel i Bergensk/Norheimsundsk (som vi kaller det.) Jeg har jo bodd de fleste aar av mitt liv der. Men en god blanding er det jo. Slik snakker jeg ogsaa hjemme med familien. Naar vi er oppe hos Besta og Besten i Ulsteinvik har jeg en tendens til aa dra over paa Sunnmoere dialekten. Jeg har alltid fortalt meg selv at det er for at motparten skal forstaa meg bedre (siden min dialekt er helt korka), men det har slaatt meg at dette er noe jeg ikke alltid tenker over eller kontrollerer. Det begynner som spoek ogsaa slutter jeg bare aldri. Naar jeg er hjemme i Soegne snakker jeg soerlandsk. Balndt venner, paa butikken, paa bussen og i telefonen. Soerlendinger er ikke saa kjent for aa flytte paa seg saa naar jeg kom dit for 5 1/2 aar siden med Hordalandsk dialekta mi, tok det ikke mange uker foer jeg gav opp og bare skifta dialekt. For deres del!

Jeg er veldig glad i dialekter og rimelig flink med dem. Jeg hadde et stand-up show i fjor hvor jeg snakket om bare dialekter og var innom alt fra Finnmark til Oslo til Kristiansand til Trondheim og Bergen.

Etter jeg kom til Brasil kunne jeg legge en ny dialekt til min "permanente liste over daglidagse dialekter." Si velkommen til Oslo dialekten. For de av dere som ikke vet det sa var min Brasilianske bror Bruno paa utveksling i Norge aaret foer meg. Da bodde han paa Nesodden i Oslofjorden. Da jeg steg ut av bussen i Montes Claros 1.August aapnet han munnen og snakket oestlandsk og jeg syns det var rimelig komisk. I loepet av den kvelden saa jeg meg noedt til aa bytte til oestlands for Bruno kunne ikke snakke eller forstaa noe annet.
Og slik har det naa blitt. Jeg har mistet alle de andre dialektene mine og faatt en elendig norsk.
Jeg har ikke snakket med familie og venner i Norge saa fryktelig mye, men naar jeg gjoer det proever jeg aa snakke saa godt vestlandsk jeg bare klarer. I den andre enden hoeres det kanskje ikke saa grusomt ut men jeg legger en del arbeid i det.
Det blir spennende aa se hvordan norsken min er naar jeg kommer hjem.

Det er jo en del brasilianere som har lyst aa laere litt norsk og da er det ikke akkurat boeying av verb som er det mest populaere. Her er alt det jeg har laert bort paa norsk:

Portugisisk - Norsk
Sim - Ja
Não - Nei
Idiota - Dust
Filho da puta - Soenn av en hore
Ele é gostoso - Han er deilig
Boa Noite - God Natt
Bom Dia - God Morgen
Meu Melhor Amigo - Min Beste Venn
Tchau - Hadet
(Hva naa enn det var paa portugisisk) - Fisken falt paa heisen
Eu te amo - Jeg elsker deg
Você é bonito - Du er kjekk

De viktigste med andre ord.
For ikke saa lenge siden oppstod det en liten episode hvor en del av disse ordene ble tatt i bruk i samme diskusjon. Jeg syns jo det var mega komisk. Rebeca var paa vei ut med en venninne ogsaa ropte Daniel etter dem (paa portugisisk): Har dere ikke glemt aa se dere i speilet? Saa sier Rebeca "Soenn av en hore Daniel!!" "Dust!" sier han tilbake. "HADET" sier hun og smeller igjen doera.
Det hoeres jo ikke bra ut men for meg som var der var det utrolig morsomt. Men ikke flere stygge ord.
Jeg laerer jo litt portugisisk av det jeg ogsaa. Siden jeg allerede kan boeye verb liksom...