søndag 15. juni 2008

Hadet rommet!


Da takker jeg farvel til 10 måneder på Framnes. Her har det skjedd mye. Vi har vært på Kvamsøy og lært om Kvamsøy-lama, lært oss miljø-dialekt, vi har kledd oss ut som Japanere, vi har sett utallige filmer i auditoriet for ikke å snakke om morgensamlinger der rektor alltid har vært sentrum ved pianoet. Alle kom seg gjennom november-desember-januar-februar-syndromet og våren traff oss til slutt. Talentiade, russerevy og ein heilt fantastisk konsert med Rebecca St.James gjorde våren enda lysere. For min del gikk jeg fra mørket til lyset når jeg kom til Framnes og har (i motsetning til dei fleste andre) ikkje ønska meg vekk derfrå på noke tidspunkt. Våren blei likevel tyngre enn planlagt og etter mitt stand-up bidrag på talentiaden i februar har det ballet på seg med totalt fire show i vår og en unik døgnrytme (søvn kan man fort gå av seg.) Jeg ble lett syk og dårlig, sank i karakterer, var veldig deppa og etter min mening veldig frekk og usosial. Men hva gjør man ikke for barna i Afrika dere!?! Eg har kost meg og eg har møtt dei kjekkaste ungdommane i landet samla på ein plass samtidig. Da har seg sånn at no er noken lei...ehm...eg er ikkje! Men eg kjem sterkt tilbake og har Framnes in my heart overalt hvor jeg går. Take care og kos dere på Framnes. Jeg tenker på dere!

3 kommentarer:

Marit sa...

Ja, det har vært noen begivenhetsrike og spennende måneder på Framnes! Er veldig glad jeg ble kjent med deg Kristine, kommer til å savne deg neste år. Håper du får et knallbra år i Brasil i hvert fall, med en bra familie og masse nytt og spennende! Nyt ferien=)

Kristin sa...

Åja, så gøy vi har hatt det ;D gleder meg masse til du kommer igjen i 3. =) blir ikke det samme uten deg, vettu ;)
du får kose deg masse i Brasil, da, Kristine! <3
(var forresten og godsnakket med rommet ditt for deg idag ;P det holder seg bra :P)

Anne Severine. sa...

Ja, sant det at det novembersyndromet, som så mange snakka om, ramma hardt ein del på tunet. Men vi kom oss gjennom det alle som ein. Om kanskje litt redusert i augneblikket, så trur eg mange sitt igjen med ein-to fleire erfaringar i baklomma;) Og det er nok ikkje alltid dumt å ha!
Takk for eit fantastisk år, Kristine! Du er ein av dei som kjem til å henge seg fast i bakhovudet mitt når eg tenker tilbake på tredjeklasse. Ditt blide smil som kom gåande rundt hjørnet etter måltida, klar for ein liten kjapp prat over kioskdisken. Du letta mange tunge kioskstunder, når ein utover året vart litt lei av mase på folk med mykje kritegjeld, datamaskiner som ein eiegntleg ikkje forstod døyten av, og kortautomatar som blinka og nekta lystre lette, vennlege tastetrykk;P Hehe...

Overnattinga på ein viss person sin eigedom kjem alltid til å vere ein del av mine minner frå Framnestida.

Sjølv om det var ei tid eg skulle ønske meg langt vekk frå lekser, mas og kjas og panert fisk, så kjem Framnes alltid til å ha ein eigen krok i hjarte mitt! Håpar på å joine deg, når du kjem brun og blid frå "det store utland", klar for nye sprell mot personalet og medelevar på Framnes;)Gler meg allereie:D